 23.10.2007 Adopsjonsreisen til Colombia 21.9-20.10.2007
Dette "reisebrevet" er en komprimert utgave av hva vi opplevde på livets store reise for å hente vår kjære datter Solanyi som vi har ventet på i 2.5 år. Teksten er også noe av det samme som jeg har sendt på e-post til familie, venner og beskjente under reisen. De som ønsker å se bilder kan se i Familiealbumet
Overtagelsen - Det store øyeblikket
Overtagelsen gikk bra, og det høres vel klisjeaktig ut, men dette var det
største øyeblikket i vårt liv. Så var øyeblikket der, og vår
kontaktperson ba oss komme inn. Etter litt formaliteter med ICBF,
advokat og underskrifter var tiden kommet. Vi gikk inn og resten av
dette øyeblikket kan ikke beskrives, alt gikk som en sakte film.
Kontaktpersonen vår knipset i vilden sky,
mens vi holdt på med lillejenta. Bamser og dukker var totalt
uinteressant, men når pappa tok frem såpeboblene kom smilet frem der hun
satt på mammas fang :) Ellers var en musikkleke også favoritten, og
den ble en trygghetsfølelse for henne den første uka 2. møte med ICBF
Det andre møtet med ICBF gikk også
veldig bra, og vi svarte ærlig og oppriktig på det de spurte om.
og de
virket veldig fornøyde. Noe av det første de sa var at Solanyi så
veldig godt ut, og at de kunne se det på henne at hun trivdes hos
oss,
og var tillitsfull. Dette var en stor ære å høre. Solanyi måtte
selvfølgelig sjarmere litt der også, og kastet leka si rett i hendene på
sosialarbeideren så alle lo. Etterpå var Solanyi i farta, og skulle
hjelpe til med alt fra papirer og det som befant seg på bordet så
det ble et ganske morsomt møte :)
Litt om bostedet
Hjem kjære hjem Flyturen hjem var vi meget spent på, men det gikk jo egentlig over all forventning. Litt gråt ble det selvsagt, men etter et par timer sov hun og vi vekte henne ikke før vi nærmet oss Paris. Fra Paris begynte hun å bli både trøtt og lei, og da sovnet pappaen også. På Gardermoen var vi jo utrolig spente da, og når vi rundet hjørnet og fikk se alle som hadde møtt opp var det bare å slippe løs tårene. Vi var vel sannsynlig ikke helt på landjorda enda, men vi ønsker å gjenta hvor mye dette betydde, og jeg vet at det var sterkt for dere som var der, og det var det også for oss :)
Late feriedager i Colombia? Til de som tror at vi hadde late feriedager kan vi avkrefte det med en gang. Vi fikk riktignok mange spennende opplevelser men det var og er intens "jobbing" fra morgen til kveld, og dette er ikke "klaging" men en tankevekker om noen har en forestilling om at en adopsjon og overtagelse er en rosa sky der alt går perfekt uten noen utfordringer. Slik er ikke virkeligheten for noen, og selv om Solanyi er tillitsfull betyr ikke dette at vi nå er en perfekt kjernefamilie og at alt hun har opplevd til nå er glemt. Altså, adopsjonsprosessen er på ingen måte avsluttet men gått over til en ny fase. Adopsjon er uansett en fantastisk måte å få barn på, kanskje den flotteste? :)
Vi er så glade i deg Solanyi Det er vanskelig å beskrive med ord hvor glade vi er i Solanyi, og det er herlig å se og høre hennes små og store fremskritt den lille tiden vi har kjent hverandre. Det er også godt å se at hun ser ut til å trives roligere former hjemme, uten alle mulige stessmomenter det blir på et sted med mange mennesker.
Bilder fra Colombia De som ønsker å se bilder kan se i Familiealbumet
Takk Takk kjære Colombia for at vi har fått en nydelig datter, og at vi har fått oppleve litt av landet og menneskene.
Tips&Råd? Til de som befinner seg i en adopsjonsprosess, så ønsker vi å si at man bør ikke bruke alt man har hørt og eller lest som en "mal" på sin egen hentereise. Hver adopsjonsreise er som en fødsel, og lager man seg noen slags forhåpninger om hvordan alt foregår, og plutselig oppdager at ting kanskje blir helt annerledes så kan man oppleve skuffelse. Men uansett, tips og råd er jo alltid velmenende og kan også komme godt med, men ikke glem å benytte egen magefølelse :-) |
|
